Praksisstedet vårt

Vi var så heldig at alle ble plasert i samme barnehage, noe vi var veldig glade for og ble mer trygg. Vi hadde vår første praksisdag i Acorns nursery på onsdag. Da vi ankom barnehagen onsdag kl 09:00 ble vi tatt imot a en hyggelig dame. Hun hadde en liten omvisning for oss før vi ble plasert på ulike avdelinger. Vilder er på storbarnsavdeling mens Maren og Benedicte ble plasert på småbarnsavdelingen.

Barnehagen så ikke ut som vi hadde forstillt oss. Barnehagen ligger i et typisk engelsk steinhus og hadde vi ikke vist bedre kunne det vært et vanlig hus. Utenifra ser den mye mindre ut enn det den egentlig er. Alle tre reagerte på hvor stor den faktisk er. Den går over tre etasjer og det er lett å gå seg vill. De har et lite uteareale imotsettning til oss hjemme. Grunnen til dette er at de ikke pleier å være så mye ute mens de er i barnehagen. De fleste vi har snakket med er sjokkert over hvor mye norske barn er ute i all slags vær. Enkelte av dem skulle også ønske at det var slik i Wales, i og med at barn lærer på en helt annen måte. Rutinene til barnehagen er gode. Det er kjekt å være der, og det ser ut som at barna koser seg. Likevell opplever vi at dagene kanskje kan bli litt ensformige og kjedelige i lengden. De ansatte er utrolig snille og hjelpsomme, og vi har blitt tatt godt i mot med åpne armer. De har vist oss mye om hvordan det er å jobbe i barnehager i Wales, og hvordan de oppdrar barna. De ansatte behandler barna ganske likt som det gjøres i en norsk barnehage. De kommuniserer og leker med barna på lik måte som vi er vandt til fra praksis hjemme. MEN det er en ting alle tre har reagert på som er forskjellig, og det er at de voksne ikke "trøster" barna like mye dersom de slår seg litt. I norske barnehager er det mer trøst og kosing. Vi tror dette er fordi de skiller mer mellom det å være profesjonell og privat . Selvom ikke vi ville gjort det helt på denne måten selv, merker vi at det kommer mye positivt ut av det. Barna blir veldig selvstendige og begynner ikke å grine like lett av små "ulykker". 
Å være norsk i en engelsk barnehage har vært en utfordring på grunn av språket. Folk fra Cardiff snakker utrolig fort, og har en egen dialekt, noe som gjør det vanskelig å få alt med seg. Det å snakke engelsk med barn og andre ansatte er også ganske uvandt, men vi merker at det blir lettere og lettere for hver dag vi er der. 

Etter å vært der i tre dager har vi troen på at de neste ukene i praksis blir bra.



Vi har desverre ikke bilder fra praksisplassen. Dette er fordi barnehagen ikke vil ha noen bilder ut på nettet. 

Klem fra Vilde, Maren og Benedicte

Én kommentar

Berit Kvalvik

19.04.2015 kl.20:26

Flott at dere har skrevet så mye om praksis i barnehagen. Interessant at det er forskjell på trøsting kontra hjemme i Norge. Dette må dere undersøke nærmere. Dere skriver at rutinene i barnehagen er gode. Da blir jeg veldig nysgjerrig som leser og lurer selvsagt på hvilke rutiner de har på de ulike avdelingene. Kan dere si noe om det?

De får forsøke å få lov til å ta bilder av rommene og utearealet, spørre lederen. Kanskje de kan gjøre et unntak for dette, å ta bilder av rom uten barn, burde være greit også hos Acorns, eller 😳

Gleder meg til å følge dere videre, fortsett å skrive om stort og smått + faglig innhold 😊

Mvh Berit

Skriv en ny kommentar

CARDIFF

CARDIFF

18, Bergen

Vi er tre jenter fra Bergen som går på Nordahl Grieg VGS. Vi skal tre uker på praksisopphold i Cardiff. Her skal vi blogge om opplevelser, erfaringer og gullkorn underveis på turen.

Kategorier

Arkiv

hits